Beowulf

Beowulf er en kjent gammelt heltedikt skrevet omkrig år 750. Diktet er et av de eldste gammelengeslke diktetene som finnes.

Vi befinner oss i danmerk rundt omkring år 750 e.kr. Der hvor et uhyggelig monster kalt Grendel, som vær natt terroriserer kong Hrotgars rike og tar hans krigere. Kongen har ikke noe annet valg enn å søke hjelp hos den berømte Beowulf som er kjent for å beskjempe uhyggelige monstre som Grendel. Beowulf overtar kongetronen, hvis han klare å drepe monsteret. Beowulf klarer å drepe Grendel og han overtar tronen, men Grendel’s mor, blir ikke glad over å høre om Grandel’s død. Og vil derfor hevne seg over ham.

Grendel’s mor er en svært tiltrekkende kvinne, som spilles av Angelina Jolie. Beowulf faller rask for henne slik som kong Hrotgar og andre konger før ham igjen gjorde. Sammen får de en sønn, som er enda mer grusom og sterkere enn grendel, de får en drage. Beowulf’s nye oppdrag blir derfor og drepe sin egen sønn. Dette klarer han, men han dør selv av skadene han blir påført under kampen.

Vi får ikke vite noe om hvordan det går med riket etter Beowulf’s død. Vi får kun vite at Beowulf’s venn tar over tronen, gjør han samme feil, faller han for Gredel’s mor. Eller klare han å motstå fristelsene.

Jeg syntes filmen har en grei og fin handling, dette er fordi jeg liker denne typen film. Filmer som har med seg litt overdrivelser, dikninger og usanne ting. Jeg syntes også at filmen passet til og være en annimasjons film, siden det er så mye overdrivelser, som ikke hadde sett bra ut hvis det hadde vært en standard filming.

Jeg gir filmen en solid femmer, dette er fordi jeg liker filmer med mye action. Det er hele tiden noe som skjer i filmen, og jeg syntes at spennings nivået stiger ut filmen. Jeg anbefaler filmen for folk som liker usanne action filmer basert på dikninger og myter.

Tom og Jerry

William Hanna og Joseph Barbera har tegnet tegnefilm figurene Tom og Jerry. Den lille musen Jerry og den hissige katten tom. Jerry elsker å terge den hissige katten Tom. Når Tom først blir hissig, jager han etter Jerry til filmen er slutt. Underveis finner Jerry på mye sprell som gjør Tom stadig hissigere. Dette fører til my bråk og ødeleggelse av glasser, talerkener, møbler som gjør seriene spennende og morsom, på en løyen måte.

Tom og Jerry episoden ”Dr. Jekyll and Mr Mouse” er en episode som starter med at Tom drikker melk fra skålen sin, før vi vet ordet av det, står Jerry og drikker melk, fra samme skål. Tom blir opphisset og starter å springe etter Jerry, men Jerry kommer seg vekk i siste liten. Tom vender tilbake til skålen for og drikke opp melken, men etter hvert dukker Jerry opp, og Tom jager han til han bestemmer seg for, å mikse i sammen en dødelig dose og ha i melken. Planen er at Jerry skal dø når han drikker melken. Men det ender med at miksen gjør den lille musen, til en stor og sterk mus, som jager katten i stedet for og bli jaget.

De som har laget denne serien gjør serien mye mer spennende enn den ellers ville ha vert, hvis de ikke hadde brukt den lyden og musikken de bruker. Den type lyd og musikk de bruker i serien passer helt perfekt inn i en sånn morsom serie. De bruker musikk for at seerne skal ha mer innlevelse i serien. F,eks når Tom jager etter Jerry kommer det en musikk som gjør det mer spennende, ofte en musikk som har en høy rytme og høyt volum. Dette er virkemidler som er blitt spesielt brukt i denne episoden. Og blir ofte brukt i Tom og Jerry filmer.

Jeg vil helt klart si at spenningshøydepunket er der hvor Jerry(musen) jager etter Tom(katten). Det som gjør at jeg syntes dette er høyde punktet er at i de fleste andre episoder og filmer av Tom og Jerry. Så pleier vanligvis Tom å jage etter Jerry, men i denne episoden er det motsatt.

Denne episoden i motsettning til stort sett alle andre Tom og Jerry episoder. Jager ikke bare Tom etter jerry, men de bytter også roller midt inni filmen til at Jerry jager etter Tom.

av: Jørn Nygård

”Kaninbyen”: dårlig som bare f...

Kaninbyen ble publisert av Arild Rein i 2004. Han er en norsk forfatter, skriver på nynorsk for det meste. Han skriver ofte om Stavanger, han har blandt annet skrevet ”Hundedagane ”(1998), ”Grisekoret” (2001),”Kaninbyen” (2004) og ”Stavangertriologien” (2005).

Den tidligere poltimannen Jonny Roxmann, vil tjene noen spenn under gladmatfestivalen som holdes i Stavanger.Planen er å selge poteter med bacon. Roxmann har lite penger, og han bor i en hytte i en kolonihage. Han møter thailanske Kim som han faller glatt for. Jonny er en sint mann som er ute etter rasktjente penger, han er ofte arg over hvordan folk oppfører seg her i Stavanger.

Sjelden har jeg lest en bok som jeg har mislikt så mye som ”kaninbyen”. Forfatteren har nesten hastverk med å skrive inn banneord, faen og jævla blir brukt gjentatte ganger i romanen. Det er nesten som om forfatteren har gått gjennom en forferdelig periode når han skrev denne boken. Jeg har ikke noe i mot banning, men selv for meg blir det for mye. Banning kan godt i mine øyne bli brukt i bøker og romaner, - så lenge det brukes som et virkemiddel til å fremheve eller understreke et poeng. All den banningen gjør boken vanskelig og komme gjennom, det blir bare forstyrrende å lese det. Man får ihvertfall et intrykket av at hovedpersonen er svært sur.
Jeg synes ikke forfatteren prøver og gi oss et budskap over hvordan det er å være en innbygger i Stavanger, han beskriver byen som et tomt eggeskall, og innbyggerene som noen kåte kaniner.

Jeg er skuffet over at denne romanen som er blitt valgt ut til Stavanger- romanen, ikke er bedre. Hvis jeg måtte ha gitt den en karakter, ville det blitt 2-3. (skala 1/6)

Skrevet av: Jørn Nygård