Kaninbyen ble publisert av Arild Rein i 2004. Han er en norsk forfatter, skriver på nynorsk for det meste. Han skriver ofte om Stavanger, han har blandt annet skrevet ”Hundedagane ”(1998), ”Grisekoret” (2001),”Kaninbyen” (2004) og ”Stavangertriologien” (2005).
Den tidligere poltimannen Jonny Roxmann, vil tjene noen spenn under gladmatfestivalen som holdes i Stavanger.Planen er å selge poteter med bacon. Roxmann har lite penger, og han bor i en hytte i en kolonihage. Han møter thailanske Kim som han faller glatt for. Jonny er en sint mann som er ute etter rasktjente penger, han er ofte arg over hvordan folk oppfører seg her i Stavanger.
Sjelden har jeg lest en bok som jeg har mislikt så mye som ”kaninbyen”. Forfatteren har nesten hastverk med å skrive inn banneord, faen og jævla blir brukt gjentatte ganger i romanen. Det er nesten som om forfatteren har gått gjennom en forferdelig periode når han skrev denne boken. Jeg har ikke noe i mot banning, men selv for meg blir det for mye. Banning kan godt i mine øyne bli brukt i bøker og romaner, - så lenge det brukes som et virkemiddel til å fremheve eller understreke et poeng. All den banningen gjør boken vanskelig og komme gjennom, det blir bare forstyrrende å lese det. Man får ihvertfall et intrykket av at hovedpersonen er svært sur.
Jeg synes ikke forfatteren prøver og gi oss et budskap over hvordan det er å være en innbygger i Stavanger, han beskriver byen som et tomt eggeskall, og innbyggerene som noen kåte kaniner.
Jeg er skuffet over at denne romanen som er blitt valgt ut til Stavanger- romanen, ikke er bedre. Hvis jeg måtte ha gitt den en karakter, ville det blitt 2-3. (skala 1/6)
Skrevet av: Jørn Nygård
Den tidligere poltimannen Jonny Roxmann, vil tjene noen spenn under gladmatfestivalen som holdes i Stavanger.Planen er å selge poteter med bacon. Roxmann har lite penger, og han bor i en hytte i en kolonihage. Han møter thailanske Kim som han faller glatt for. Jonny er en sint mann som er ute etter rasktjente penger, han er ofte arg over hvordan folk oppfører seg her i Stavanger.
Sjelden har jeg lest en bok som jeg har mislikt så mye som ”kaninbyen”. Forfatteren har nesten hastverk med å skrive inn banneord, faen og jævla blir brukt gjentatte ganger i romanen. Det er nesten som om forfatteren har gått gjennom en forferdelig periode når han skrev denne boken. Jeg har ikke noe i mot banning, men selv for meg blir det for mye. Banning kan godt i mine øyne bli brukt i bøker og romaner, - så lenge det brukes som et virkemiddel til å fremheve eller understreke et poeng. All den banningen gjør boken vanskelig og komme gjennom, det blir bare forstyrrende å lese det. Man får ihvertfall et intrykket av at hovedpersonen er svært sur.
Jeg synes ikke forfatteren prøver og gi oss et budskap over hvordan det er å være en innbygger i Stavanger, han beskriver byen som et tomt eggeskall, og innbyggerene som noen kåte kaniner.
Jeg er skuffet over at denne romanen som er blitt valgt ut til Stavanger- romanen, ikke er bedre. Hvis jeg måtte ha gitt den en karakter, ville det blitt 2-3. (skala 1/6)
Skrevet av: Jørn Nygård
